nocnt

Hva du gjør når du har lyst til å sende melding til eksen

Meldingen er halvskrevet, og det er sent. Slik kommer du gjennom de neste ti minuttene uten å sende den, hva som faktisk hjelper, og hva du gjør om den alt er sendt.

Oppdatert 4 min lesetidKilder til slutt

Meldingen er halvskrevet. Kanskje er det sent, kanskje minnet noe deg om personen, kanskje savner du bare eksen din. Å ville sende melding til en eks er ikke en karakterbrist. Det er noe av det mest vanlige ved et brudd. Oppgaven akkurat nå er ikke å slutte å ville det. Det er å la være å sende den i kveld.

Ikke bestem noe de neste ti minuttene

Si til deg selv at du bestemmer deg senere, og sett en tidtaker på ti minutter. Mens den går, legg merke til trangen i stedet for å krangle med den: hvor i kroppen du kjenner den, hva den vil at du skal gjøre, hvordan den endrer seg.

Dette kalles urge surfing, å surfe på trangen. Det kommer fra tilbakefallsforebygging i behandling av avhengighet, og handler ikke om å få trangen til å forsvinne. I et forsøk med røykere ble suget ikke noe svakere, men de som lærte teknikken, røykte mindre den påfølgende uken.1 Det er poenget her også: Du kan ha lyst til å sende melding til personen og likevel la være.

Vent det ut i 10 minutter gir deg en tidtaker og litt veiledning.

Skriv det et sted der det ikke kan sendes

Meldingen vil som regel ut. Skriv hele greia, uredigert, et sted der den ikke kan nå personen, og bli kvitt den etterpå. Skriv den og brenn den gjør akkurat det i nettleseren. Ingenting blir sendt eller lagret.

Å skrive om følelser har vært studert i flere tiår. I gjennomsnitt hjelper det, men bare litt.2 Etter brudd fant ett lite eksperiment at det å skrive om de positive sidene ved bruddet økte folks positive følelser rett etterpå.3

Én advarsel. Hvis skrivingen får deg til å gå over de samme spørsmålene igjen og igjen, stopp. Hos folk som stadig lette etter mening i en separasjon, hang dyp, følelsesmessig skriving sammen med dårligere bedring måneder senere.4 En kort, rotete lapp som du brenner, er noe annet enn å spille det av i timevis.

Gi hodet noe annet å holde fast i

Én teori om sug sier at det starter som en flyktig tanke og vokser når du fyller inn detaljene: stemmen til personen, svaret, hvordan det kunne gått.5 Noe oppslukende som holder øynene og hendene opptatt, kan avbryte det. I en liten studie tok tre minutter med Tetris toppen av hverdagslig sug etter mat, drikke og rusmidler.6

Distraksjon får deg ikke til å slutte å bry deg. I en liten laboratoriestudie av folk som fortsatt ikke var over en eks, endret ikke distraksjon følelsene deres for eksen, men den løftet humøret.7 De neste ti minuttene er det nok. Sprekk litt bobleplast, vask opp noen tallerkener, eller gå en tur rundt kvartalet.

Pust saktere

Langsom pust, rundt seks åndedrag i minuttet, henger sammen med roligere kroppssignaler og en følelse av å være mer avslappet.8 9 På tvers av forsøk reduserte pusteøvelser stress og angst i beskjeden grad.10 Det løser ingenting, men det kan skru ned volumet. Pust rolig i to minutter: inn i fem sekunder, ut i fem.

Spør deg selv hva meldingen skal oppnå

Før du sender noe, fullfør denne setningen ærlig: «Jeg vil sende melding til personen fordi jeg vil …»

  • vite at personen fortsatt bryr seg
  • at personen skal forstå hvor vondt det gjorde
  • ha et svar på hvorfor
  • slippe å føle meg så alene i kveld

Det meste av dette avhenger av hvordan personen svarer, og den delen har du ikke kontroll over. Et svar gir deg kanskje ikke det du håper på, og ingen svar kan gjøre natten tyngre. Noe av det kan du få et annet sted: Send en melding til en venn i stedet, og si at du har en tung kveld.

Hvis en del av deg tror at personen var «den rette», blir draget sannsynligvis sterkere. Folk som tror at et forhold var ment å være, tar oftere kontakt med en eks og følger mer med på personen.11 Den troen er verdt å legge merke til, ikke å adlyde.

Gjør neste gang litt vanskeligere

Når hodet er klarere, legg inn noen hindringer:

  • Arkiver eller demp chatten, så den ikke ligger øverst i meldingene dine.
  • Ta personen bort fra festede samtaler og fra favorittene dine.
  • Demp innleggene og historiene til personen. Her er fremgangsmåten for hver app.
  • Skriv ned hvorfor du sluttet, mens du fortsatt ser det tydelig, og les det når trangen kommer tilbake. nocnt samler dette under «Derfor sluttet jeg».

Hvis du allerede har sendt den

Det skjedde. Du trenger ikke sende en melding til for å forklare den første, og du trenger ikke sitte oppe og vente på svar. Legg telefonen i et annet rom for natten. I morgen begynner du å telle på nytt. I nocnt blir de tidligere dagene dine i historikken. De var ikke bortkastet.

Hvis det er mer enn en trang

Hvis du føler deg utrygg, eller alt føles som for mye, ring eller send SMS til 988 i USA, eller finn en hjelpelinje der du bor på findahelpline.com. 988 Lifeline sier at du ikke trenger å ha selvmordstanker for å ta kontakt.

Kilder

  1. Bowen, S., & Marlatt, A. (2009). Surfing the urge: Brief mindfulness-based intervention for college student smokers. Psychology of Addictive Behaviors, 23(4), 666–671. doi.org/10.1037/a0017127. Randomisert studie, 123 studenter som røykte. ↩

  2. Frattaroli, J. (2006). Experimental disclosure and its moderators: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 132(6), 823–865. doi.org/10.1037/0033-2909.132.6.823. 146 randomiserte studier; liten gjennomsnittlig effekt. ↩

  3. Lewandowski, G. W. (2009). Promoting positive emotions following relationship dissolution through writing. The Journal of Positive Psychology, 4(1), 21–31. doi.org/10.1080/17439760802068480. 87 personer etter et nylig brudd; ingen endring i negative følelser. ↩

  4. Sbarra, D. A., Boals, A., Mason, A. E., Larson, G. M., & Mehl, M. R. (2013). Expressive writing can impede emotional recovery following marital separation. Clinical Psychological Science, 1(2), 120–134. doi.org/10.1177/2167702612469801. ↩

  5. Kavanagh, D. J., Andrade, J., & May, J. (2005). Imaginary relish and exquisite torture: The elaborated intrusion theory of desire. Psychological Review, 112(2), 446–467. doi.org/10.1037/0033-295X.112.2.446. En teoriartikkel. ↩

  6. Skorka-Brown, J., Andrade, J., Whalley, B., & May, J. (2015). Playing Tetris decreases drug and other cravings in real world settings. Addictive Behaviors, 51, 165–170. doi.org/10.1016/j.addbeh.2015.07.020. 31 studenter over én uke; handler ikke om brudd. ↩

  7. Langeslag, S. J. E., & Sanchez, M. E. (2018). Down-regulation of love feelings after a romantic break-up: Self-report and electrophysiological data. Journal of Experimental Psychology: General, 147(5), 720–733. doi.org/10.1037/xge0000360. 24 personer; kortsiktige effekter i laboratoriet. ↩

  8. Zaccaro, A., Piarulli, A., Laurino, M., Garbella, E., Menicucci, D., Neri, B., & Gemignani, A. (2018). How breath-control can change your life: A systematic review on psycho-physiological correlates of slow breathing. Frontiers in Human Neuroscience, 12, 353. doi.org/10.3389/fnhum.2018.00353. 15 små studier av friske voksne. ↩

  9. Lehrer, P. M., & Gevirtz, R. (2014). Heart rate variability biofeedback: How and why does it work? Frontiers in Psychology, 5, 756. doi.org/10.3389/fpsyg.2014.00756. Kilden til tempoet «omtrent seks åndedrag i minuttet». ↩

  10. Fincham, G. W., Strauss, C., Montero-Marin, J., & Cavanagh, K. (2023). Effect of breathwork on stress and mental health: A meta-analysis of randomised-controlled trials. Scientific Reports, 13, 432. doi.org/10.1038/s41598-022-27247-y. ↩

  11. Thompson, A. E., Gooch, K., Willhite, R. M., & O’Sullivan, L. F. (2025). We were meant to be: Do implicit theories of relationships and perceived partner fit help explain post-relationship contact and tracking behaviors following a breakup? Personal Relationships, 32(1), e12591. doi.org/10.1111/pere.12591. ↩

Prøv nå